Lettenprisen
Letten Foundation og Akademiet for yngre forskere har gått sammen om å etablere Lettenprisen. Hovedformålet med Lettenprisen er å anerkjenne og synliggjøre yngre forskeres bidrag innen helse, miljø, utvikling og likestilling i vid forstand. Prisen på 2,5 millioner kroner skal deles ut annethvert år til en forsker som a) forsker på å løse globale utfordringer knyttet til helse, utvikling, miljø eller likestilling, b) har utført forskning av fremragende kvalitet med stor samfunnsrelevans og c) er yngre enn 45 år året prisen deles ut. En internasjonalt og tverrfaglig sammensatt komité vil velge ut en vinner på bakgrunn av en internasjonal utlysning hvor forskere fra hele verden kan søke. I tillegg til akademiske meritter må søker derfor legge ved motivasjonsbrev og en kort redegjørelse for forskningen og forskningsaktivitetene prisen skal gå til.
Om initiativtagerne
Letten Foundation ble etablert av Prof. Letten F. Saugstad (1925-2014) i 1986 og har siden finansiert grunnforskning i Norge og utlandet. Letten Foundations nåværende styre tok initiativ til å opprette en pris i Lettens navn i 2017 og inngikk i den forbindelse et partnerskap med Akademiet for yngre forskere og Senter for utvikling og miljø (SUM, Universitetet i Oslo). Akademiet for yngre forskere ble opprettet 29. oktober 2015 på initiativ fra Det Norske Videnskaps-Akademi. Organisasjonen er tverrfaglig sammensatt og består i dag av 34 yngre forskere fra forskningsinstitutter, høyskoler og universiteter fra Kristiansand i sør til Svalbard i nord. Siden oppstarten har akademiet markert seg som en markant og tydelig stemme i norsk forskningspolitikk og inngår i de internasjonale nettverkene for unge akademier. SUM et tverrfaglig senter som driver egen forskning og undervisning om utvikling og miljøspørsmål, og er også pådriver for å synliggjøre slik forskning i samarbeid med eksterne partnere.
Om Letten F. Saugstad
Prof. Letten F. Saugstad ble født i Oslo 7. september 1925 og studerte psykologi i Stockholm, København og Aberdeen på 1940-tallet. I 1951 var hun ferdigutdannet lege, i 1963 nevropsykolog og i 1975 tok hun doktorgrad med avhandlingen Phenylketonuria, population genetics and neuropediatrics. Hun ble siden professor i biologisk psykologi ved NTNU. I løpet av sin karrière skrev hun mer enn 150 internasjonale publikasjoner. Hennes vitenskapelige arbeid var drevet av et sterk sosiale engasjement og ønsket om å forstå og endre behandling av sykdommer som HIV/AIDS og feilernæring.